Fyrhuset og fyrhusprosjektet

Det nye produktet

Overgangen til lærpapp var avhengig av damp til prosesser i fabrikken, hvor den største endringen omfattet koking av kabben før sliping. Samtidig ble kull et mer tilgjengelig brensel etter at jernbanen nådde Gjøvik i 1902, noe som gjorde både brenseltilgang og transport enklere og billigere. Fyrhuset ble derfor bygget som en helt nødvendig del av omstillingen: uten stabil damp og varme, ingen stabil produksjon.

Et bygg med helt spesiell form og funksjon

Det som gjør fyrhuset særlig interessant, er den unike arkitekturen og geometrien. Vi har rett og slett ikke lyktes med å finne noe tilsvarende – verken nasjonalt eller internasjonalt. Bygget rommer et uvanlig stort fyrrom, en utenpåliggende tørkegang, og spor etter tekniske løsninger som – fordi dokumentasjonen er mangelfull – fortsatt framstår som små mysterier.

Det særpregede er at dette ikke bare er et ordinært fyrhus. Fyrrommet ligger i sentrum av bygget, med rundt sju meter opp til den indre himlingen. Høyt oppe langs taket er det plassert vinduer som slipper inn et helt spesielt lys og gir rommet en egen karakter.

Fyrhusets mange kvaliteter er ikke så lette å fremholde med fotodokumentasjonen, men den særegne arkitekturen skaper et volum, et lys og en rom-opplevelse som må beskrives som nærmest sakral – i mangel av et bedre ord. – Mjøsmuseet.

Rundt selve fyrrommet ble det bygget en tørkegang for å utnytte spillvarmen fra kjelen og fyrgangen. Det er dette grepet som gir bygget sitt karakteristiske uttrykk: den ene enden er formet som en halvsirkel rundt den enorme pipen, rundt 23 meter høy, avsluttet med en rikt utsmykket krone. Her er funksjon og geometri direkte koblet sammen. Formen er ikke «arkitektur for arkitekturens skyld», men resultatet av en målrettet idé om å hente ut mest mulig nytte av energien som allerede fantes i prosessen.

I samme periode som fyrhuset ble reist, ble det også bygget en egen kaldtørke i tre, hele fem etasjer høy, sør for fyrhuset. Inne i fyrhuset finnes spor etter en skinnegang som knyttet tørkehusene sammen. Til sammen forteller dette hvor kritisk tørking og varme var for produksjonen – og hvor bevisst man var på effektiv energiutnyttelse.

På fyrhusets fasade var det opprinnelig en rekke store vinduer som slapp dagslyset inn. Innenfor disse veggene ligger rom som blant annet ble brukt til oppbevaring av brensel, og som utgjør et betydelig areal før man kommer inn til selve fyrrommet i byggets sentrum. Over dette arealet – og rundt hele tørkegangen – var det opprinnelig to etasjer, med etasjeskiller av hvelvet tegl.

I andre etasje skal det ha vært både pauserom og bad/badstue, som kunne benyttes av fabrikkarbeiderne og familien deres. En pussig detalj blir raskt synlig: etasjeskillet over tørkegangen har en oppadgående vinkel. Det er nærliggende å tro at dette henger sammen med tørkeprosessen, der papp og tremasse kan ha blitt tørket både i første og andre etasje.

Gjenlevende tidsvitner forteller også om et fyrhus som under drift alltid var varmt – til stor glede for loffere som fikk tillatelse til å overnatte der på kalde vinternetter. Da vi overtok fyrhuset, møtte vi derimot et bygg som var kaldt, stille og preget av forfall.

Fyrhuset i dag (fyrhusprosjektet)

Eiendomsfabrikken AS overtok fyrhuset i 2024 – et tomt, glemt og ensomt bygg, kamuflert bak utvendig panel som skjuler den opprinnelige arkitekturen. Historien var blitt så utydelig at salgsprospektet oppga byggeår til 1963, hele 61 år etter den faktiske byggedatoen.

På innsiden er det stille, men det kjennes ikke slik. Overalt finnes spor og detaljer som bærer på fortellinger – som om bygget holder historien tilbake, samtidig som den presser på for å bli hentet fram. Det som startet som et bygg med behov for vedlikehold, ble raskt begynnelsen på et større prosjekt: å avdekke, dokumentere og formidle fabrikken og fyrhusets unike historie, og å gi bygget et nytt liv med respekt for det det en gang var.

Målet vårt er todelt: bevare et unikt industriminne og gi bygget et trygt, meningsfullt liv videre som huser ny næring.

Vi jobber etter en tydelig plan:

1) Dokumentere og forstå

• kartlegge fabrikken og byggets utvikling, detaljer og spor etter ulike epoker

• samle bilder, tegninger, avisutklipp og muntlige beretninger

• beskrive hva som er opprinnelig, og hva som er kommet til senere

2) Sikre og restaurere

• stoppe videre forfall ved å prioritere de mest kritiske bygningsdelene først

• restaurere med respekt for byggets karakter og historiske uttrykk

• løfte fram de særpregede kvalitetene: tørkegangen, volumene og den uvanlige geometrien

3) Formidle og åpne

• skrive en komplett bok om fabrikkens historie

• gjøre historien lesbar i bygget gjennom enkel, god formidling (tekst, bilder, tidslinje)

• legge til rette for at fyrhuset kan besøkes og oppleves for publikum, ikke bare omtales

• bruke prosjektet som grunnlag for støtteordninger og langsiktig istandsetting

Vil du dykke dypere?

Vil du lese hele fortellingen, med detaljer, kilder, bilder og sammenheng? .. og samtidig støtte oss i videre arbeid?
Ta en titt på boken om Vardal tresliperi – der den komplette historien er samlet og strukturert. All inntekt på boken benyttes til videre restaurering og historieformidling.